Grublert drikker mye kaffe, og har et meget ambivalent forhold til den norske kaffetradisjonen. Grublert er nemlig en hane med hønsefjær. På utsiden er han folkelig, høflig og omgjengelig. På innsiden er han en arrogant, irriterende intellektualist, som forakter massenes grenseløse dumhet.

Folk ser den sympatiske, folkelige Grublert med kaffekoppen. Det er svart, vanlig traktekaffe, og Grublert har mer enn én gang utbasunert at han foretrekker kaffe som er brent og brygget etter norske standarder, langt mer enn han foretrekker det arrogante inellektualister vanligvis foretrekker, nemlig drikker hentet fra fransk og italiensk kaffetradisjon.

Amerikanerne er dumme, sier de intellektuelle. Derfor avstår de som regel fra å kjøpe Americano, som fikk sitt navn da italienske kaffebarer under krigen etterkom amerikanske soldaters krav om en tynnere kaffe enn den sterke espressoen. De blandet ut espressoen med vann og serverte den til de amerikanske soldatene med et foraktfullt smil om munnen. Den amerikanske kaffen ligner mye på den norske, og norske elitistiske kaffebarentusiaster har derfor arvet italienernes foraktfulle smil.

Italienerne er flinkere til å drikke kaffe enn nordmenn flest. De strener inn på en kaffebar om morgenen og kjøper en ferskbrygget tyktflytende espresso eller en cappuchino. De drikker den stående, i to-tre slurker, før de haster videre. Nordmenn drikker tradisjonelt kaffe fra store beholdere, som kolben til kaffetrakteren, eller fra en diger stålkanne på jobben. Når livet butter litt imot, så lunter nordmannen bort til den kaffebeholderen han sogner til, og heller 2-3 dl gammal, sur skvælakaffe oppi en halvrein kopp. Kaffen har gjerne fått stå og godgjøre seg i kanskje en time eller mer, slik at all aroma har fått tid til å forsvinne, og slik at den avskyelige garvesyren har fått utvikle seg. Dette er kaffe for vikinger. Sur og fæl skylles den ned i mengder, og sørger for at vårt koffeininntak overgår italienernes, til tross for at kaffen som drikkes er langt vondere enn italienernes kaffe.

Grublert forakter denne måten å drikke kaffe på, særlig når han tar i betraktning at norske brennerier og kaffehus faktisk brenner den lekreste kaffen i Europa.

Ja, du hørte riktig. Etter denne elitistiske tiraden mot norsk kaffekonsum, så innrømmer Grublert at norsk kaffe slår knockout på den kaffen du får servert i italienske kaffebarer. Den er forsiktig brent, og har dermed en mye rikere smak. I tillegg har vi oljefond og høyt prisnivå, noe som gjør at de norske kaffehusene kan være mer kresne enn andre. Dette førte til at robustabønnen raskt forsvant fra det norske markedet. Det finnes nemlig to typer kaffe, robusta og arabica. Robusta er billig, men smaker bittert, og må derfor blandes med Arabica og brennes kraftig. For å greie å tilby kaffe som folk har råd til, så har derfor den italienske kaffetradisjonen basert seg på å finne en passende miks av robuste og arabica, og brenne den hardt, slik at de bitre smakene i robustakaffen ikke blir altfor fremtredende. Selv om robustaen nå til dags ofte er totalt fraværende i den italienske espressoen, så brennes den fortsatt så hardt, at mange av smaksnyansene forsvinner.

Grublert er dermed de fleste nordmenn og italienere totalt overlegen, når det kommer til å nyte kaffe. Han kjøper nemlig god, ikke så hardt brent kaffe hos en kaffeforhandler. Han har også gått til innkjøp av en liten kaffekvern. Og når Grublert kjenner at hverdagen er gjenstridig, noe som ofte forekommer, så reiser han seg opp, og tar en skikkelig kaffepause. Han hiver noen bønner i kverna, og maler dem opp. Så fyller han rent vann på kaffetrakteren sin. Den er godkjent av Norsk Kaffeinformasjon, som garanterer at traktetid og vanntemperatur er optimalt avpasset for å få de gode smaksstoffene ut av kaffen, samtidig som slagget blir igjen i gruten. Han tar én måleskje kaffe per kvartliter (en sånn som du ofte får gratis i butikken når du kjøper kaffe). Ikke mer, og ikke mindre. Grublert trakter akkurat den mengden kaffe han skal drikke der og da. Ferdigtraktet kaffe forringes nemlig merkbart etter et kvarter, i hvert fall dersom den får stå å brenne seg på kaffetrakterens varmeplate.

Dette gjør at Grublerts kaffe blir bedre enn kaffen som de fleste nordmenn trakter. Den norske almuen har nemlig tullet seg inn i noe de tror er en gyllen regel, nemlig at “det er bedre med for sterk kaffe enn for svak kaffe”. Hørt det før? Denne idiotiske regelen fører imidlertid til at de fleste nordmenn drikker altfor sterk kaffe, noe som gjør at den blir bitter og sur i stedet for å være lekker og rik på smak.

Han heller kaffen oppi koppen, tar en slurk, og lukker øynene. Dråpene ruller i munnen, og Grublert puster sakte ut gjennom nesa, slik at han kjenner den fantastiske aromaen som beviser at den norske kaffen er verdens beste. Grubert smatter diskret, og smiler inni seg.

Grublert smiler, fordi han med dette har klart å bevare fasaden som folkelig kaffeslusk, samtidig som han egentlig er en arrogant, elitistisk kaffesnobb som forakter massenes kaffevandalisme på det dypeste.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende