Grublert har alltid likt Per Kristian Foss, men i dag liker han ham ekstra godt. Foss har nemlig gått ut med støtte til damen som ble dømt i Alta tingrett her om dagen, for “uaktsom svindel”. Hun hadde fått 50000 for mye i trygd, og sa ifra til NAV om dette, slik at hun kunne betale tilbake pengene som ikke var hennes. For den forbrytelsen fikk hun 30 dagers betinget fengsel. Det var nemlig en forbrytelse. Det står tydelig og klart i straffeloven.

Grublert har tidligere skrevet om pensjonsutbetalingene fra Stortinget, og om hva han synes bør skje med dem som har fått for mye i pensjon. Han mente den gang, som nå, at de som har fått utbetalt for mye skal behandles på samme måte som enhver annen som har fått utbetalt for mye. Nå er hver enkelt sak unik, og de er så fulle av detaljer, at det blir feil å si at Bondevik må dømmes fordi denne damen ble dømt.

Likevel har uttalelser fra flere av de mistenkte stortingsrepresentantene vist at de kanskje ikke har så god forståelse av dette med forbrytelse og straff. “Jeg er ingen kjeltring” , sa Anders Talleraas, en av de som fortsatt er mistenkt for pensjonsjuks, her om dagen. Selvsagt tror Grublert ham på det. Selvsagt tror Grublert på at disse politikerne ikke har ment å svindle til seg penger. Men er det slik at Talleraas ikke er underlagt loven fordi han ikke er en kjeltring?

Selvsagt er det ikke slik. Dette er sånn det går, når tøffe politikere som ønsker å være “hard on crime” opplever at strenge regelverk slår tilbake på dem selv. NAVs regler tar ikke hensyn til motivasjon. De tar først og fremst hensyn til hvorvidt reglene er fulgt eller ikke. Har du fått for mye, så har du fått for mye. Og siden systemet er basert på tillit, sier politikerne, så må straffen være streng og forfølgelsen nådeløs.

Hvorfor er politikerne så nådeløse mot de som bryter loven? Hvorfor snakkes det alltid om mer straffeforfølgelse og strengere straffer, og aldri om det motsatte? Er det fordi de tror at alle som bryter loven er hardbarkede kjeltringer? Er det fordi de tror at det går et sylskarpt skille mellom de snille og de slemme, kjeltringer og lovlydige? Slike formuleringer gjør seg i hvertfall godt i en valgkamp, og når en skal forsvare seg selv mot anklager. Hvis dette er grunnen til mange politikeres nådeløshet i justispolitikken, så har de godt av å oppleve at det de skriver i valgkampbrosjyrene ikke er tilfelle, at en lovbryter ikke alltid er en kjeltring, for eksempel når de ikke mente noe vondt med å motta for mye pensjon eller trygd. Kanskje noen av pensjons”jukserne” skal få oppleve dette snart?

Kanskje det var dette som måtte til for at Per Kristian Foss, selv medlem av et parti som tradisjonelt har kjempet for strenge straffer, nå sier at denne Altakvinnen kanskje fikk litt hard medfart?

Nå gjenstår det bare å se, om stortingspolitikere er underlagt den samme strenghet og nådeløshet, som de selv krever at alle andre borgere i dette landet skal underlegge seg, kjeltringer eller ikke.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende