Grublert skal begynne å anmelde ord. Det er med ord som med folk. Noen kommer man overens med, andre ikke. Fortell Grublert hvilke ord du liker og ikke liker, og han skal klare å si mye om hvem du er. Grublert starter friskt, med å anmlde et av sine favorittord: Anstendig

Grublert har registrert at ordet anstendig er litt på vei ut. Det virker usexy, er ikke særlig innovativt, og det har noe gammeldags over seg. I tillegg er det noe moralistisk, konservativt og småborgerlig over å være anstendig. Å gå anstendig kledd, for eksempel, innebærer jo å dekke til det som skal dekkes til, og at en kler seg sømmelig og i overensstemmelse med de reglene som gjelder.

Men Grublert er ikke så redd for å bli oppfattet som litt moralistisk, småborgerlig og konservativ. Han er ikke særlig rebelsk av seg uansett, og har aldri helt forstått poenget med å bryte regler bare for regelbrytingens skyld. Grublert vil tvert imot slå et slag for det anstendige.

Idealet nå til dags er at en skal realisere seg selv, og bli en særegen og langt over middels vellykket person. Man skal ha en jobb som er spennende, vanskelig og meningsfull. Grublert savner tiden, da det ble sett på som moralsk høyverdig å ha en anstendig jobb. Det var en tid da en kunne se seg selv i speilet å si at “Ja! Jeg er et anstendig menneske og har en anstendig jobb. Den gir meg ikke rikdom og berømmelse. Den er ikke full av fart og spenning, og det er lange dager med monotont innhold. Jobben er ikke full av vanskelige utfordringer som andre beundrer meg for å klare å takle. Men den er mitt ærlige bidrag til samfunnet, og lønna holder liv i både meg og familien.” Slik er det ikke lenger. Nå for tiden er det ikke om å gjøre å være anstendig. Det gjelder å være uerstattelig.

Høyres Stortingsrepresentant, Jan Tore Sanner, provoserte Grublert en gang. Han sa at mange folk, særlig tygdemottakere, er late. De burde lære av ham selv, sa Sanner, fordi han går på jobb hver dag, full av liv og lyst. Sanner klager sikkert over konkurransebeskyttede kommunearbeidere  også, som står i veikanten og røyker, i stedet for å grave grøfter med liv og lyst. Jan Tore Sanner virker, i motsetning til for eksempel kommunearbeidere og dassvaskere, uerstattelig.“Se,” sier folk når Sanner er på jobb, “der kommer Jan Tore Sanner”. “HysJ! Jan Tore Sanner skal snakke.” Grublert tviler ikke på at Jan Tore Sanner går på jobb med den største arbeidsglød. Men hvis han forventer at de som vasker dassene på Stortinget skal glede seg like mye over sin abeidsdag, så trenger han å reflektere litt over betyningen av ordet anstendig. Dassvasker er en anstendig jobb. De som vasker dassene på Stortinget jobber for pengene, og bare for pengene. Det som får dem gjennom dagen er ikke liv og lyst, men lønna, røykepausene og kanskje muligheten til å slenge noen morsomme, småfrekke bemerkninger til resepsjonisten og kantinedama. Kanskje formidler dassvaskeren et morsomt poeng til Siv Jensen, i det hun kommer ut av avlukket. I så fall tipper Grublert at Siv smiler tilbake og repliserer med en kvikk kommentar, slik det seg hør og bør, anstendige mennesker i mellom.

Er du anstendig, skal du ikke skjemmes, selv om du kanskje ikke har fått til å bli en ekstraordinær person med status, meritter og en jobb du går til med liv og lyst. Grublert vil bo i et samfunn, der anstendig er bra nok. Men han er usikker på om han faktisk gjør det. Enda mer usikker er han på om han kommer til å bo i et slikt samfunn om ti år.

Grublert kommer godt overens med ordet anstendig. Han mener at det bør brukes langt hyppigere enn i dag, og gir det derfor terningkast 6.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende