Våren er ikke velkommen i år. Det ville passet Grublert best om det var høst. Den fine høsten, med sin klare luft, velter et tonn av Sannhet over på de overentusiastiske og overoptimistiske folka, som forpester byens parker med løping, grilling og capoeira, og får dem endelig til å trekke tilbake til husene sine.

Men det er ikke høst. På den andre siden av Grublerts gardiner ligger våren og bader Oslos gater i en overdreven livsglede og kvalmende harmoni. Fuglene kvitrer så Grublert får vondt i ørene. Uforskammede, dumme spurver minner Grublert om at det ikke finnes noen fremtid i å sitte der, bak gardinene, og tro at en kan slippe unna den harmoniske helheten vi alle visstnok skal være en del av.

Men Grublert sitter her like forbanna, vel vitende om at lyset fra PC-skjermen, i motsetning til sollyset, brenner seg inn i sjelen hans, og gjør øynene røde og blanke.

Grublert så et TV-program om brød i dag. Brødet bringer kulturer sammen, sies det. Brødet skal brytes opp, sies det, i generøse bevegelser, og sendes i alle retninger. Dette skal binde folk sammen. De snakket om en versjon av paradiset, der alle sitter med lange spisepinner og putter brød inn i munnen på hverandre. De snakket om brød som symbol på tilgivelse, og at brødets buede form har den samme kurven som en anstendig og verdig livssyklus. Dersom noen hadde forsøkt å stappe brød inn i kjeften på Grublert i dag, så ville han svart med et hissig grynt og et aggressivt blikk.

I dag vil Grublert ha kake. Han vil ha ferdiglaget kake, kjøpt på Rema. Melet skal være laget av dyre, patenterte kornsorter, dyrket på mark som kunne vært brukt til brødproduksjon. Kornet er dyrt, men Grublert vinner budrunden med sine sterke, lånte oljekroner. Ferdigkaka skal smake av bitre tilsetningsstoffer, dårlig skjult av altfor mye sukker og fett. Han akter å sette seg bak gardinene og spise opp hele kaka alene.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende